Man and woman running
Date: 17/02/2023

Slitasjegikt (artrose) og løping

Mange tror at det er skadelig å løpe. De er ofte spesielt bekymret for knærne sine og er redd for å utvikle artrose (på folkemunne kjent som slitasjegikt). Det er en misforståelse at å bruke og belaste kroppen vil slite den ned til du tilslutt får artrose. Det store bildet er langt mer sammensatt enn det.


Oppsummering

  • Artrose er en leddsykdom hvor brusken brytes ned. Mange tror at dette kommer av fysisk belastning, som løping.
  • Kroppen er en levende organisme. I motsetning til en bil vil ikke alminnelig bruk slite den ned etter hvert, det vil heller bygge den opp.
  • Bevegelse gir næring til brusken, og en inaktiv livsstil kan dermed gjøre brusken dårligere.
  • Det er altså ikke belastning som er hovedårsaken til at artrose dannes. Ofte ser man en sammenheng med arv, livsstil og tidligere skader.
  • Overdriver du belastning kan det være med på å bryte ned brusken, men det skal mye til. Alminnelig aktivitet som jogging og trening på mosjonistnivå vil beskytte brusken, ikke slite den ned.

Belastning nærer brusk

Artrose er en leddsykdom hvor brusken i leddet brytes ned. Det oppstår inflammasjon i leddet, og du får forandringer i overflaten på knokkelen. Mange tror at alminnelig bruk, som å mosjonere, kan føre til at man får artrose, fordi man “sliter ut leddet”. Men, det er etter hvert kommet mange studier som viser at trening på mosjonistnivå faktisk kan beskytte deg mot artrose. Studier viser også at en stillesittende og inaktiv livsstil kan være en av mange faktorer som spiller inn i utviklingen av atrose.

For å forstå hvorfor vanlig bruk som jogging og løping ikke vil gi deg slitasjegikt må du først vite litt mer om hvordan brusken fungerer.

Kroppen er levende

Blir motoren ødelagt på en bil må bilen på verksted, og ofte må motoren skiftes. Bilen er en “død” ting og kan ikke reparere seg selv, tilpasse seg kravene fra omgivelsene eller bli sterkere. Bruk sliter på bilen, etter et visst antall kjørte kilometer er det noen deler som må skiftes.

Knekk en gren på en plante, og den gror ut en ny gren på egenhånd – for planten er en levende ting. Det er selvfølgelig gitt at den har forholdene den trenger, som vann og lys – men den kan gro seg større og sterkere selv. Det kan ikke en bil.

Kroppen fungerer som planten, for kroppen er også en levende organisme. Med de rette forholdene vil den reparere skader, tilpasse seg belastningene den utsettes for og bygge seg sterkere. Men hvilke forhold skal til for at kroppen skal klare det? Hva er kroppen sitt “vann og lys”? Eller i dette spesifikke tilfellet; hva trenger brusken din for å holde seg sunn og frisk?

Du må bruke kroppen for å nære brusken

I alle ledd har du noe som kalles “leddvæske”. Den inneholder næring som brusken trenger, og den tar med seg og fjerneravfallsstoffer i brusken. For at leddvæsken skal kunne komme til i brusken må brusken utsettes for belastning. Brusken fungerer nemlig litt som en svamp. Den kan mettes med næringsrik væske, og så må den brukte væsken presses ut før det kan være plass til ny og næringsrik væske. Når du tråkker ned presses brusken – du skviser ut gammel, brukt væske. Når du slipper opp trykket (løfter foten av bakken) suger den til seg ny næringsrik væske. En brusk som sjelden får trykk på seg vil ikke ha like hyppig utskiftning av væske, og heller ikke få like mye næring. Uten vann og lys visner planten. Uten tilførsel av leddvæske “visner” brusken. Slitasjegikt er faktisk sett hyppig hos inaktive mennesker, og en av grunnene til det er antagelig at brusken ikke næres. Du må altså bruke kroppen for å nære brusken.

Alt vev i kroppen (muskler, sener, knokler, brusk) trenger å brukes og belastes for å kunne stimuleres til å gro sterke og være sunne. Uten bruk får ikke vevet næring, og da svekkes det. Du kan jo se for deg hvordan en muskel vil se ut etter noen uker eller måneder med sengeleie – den forsvinner jo. Kroppen må altså ikke tenkes på som en bil eller en død ting. Bruk vil ikke slite på oss på samme måte som bruk vil slite på en bil. Tvert i mot vil bruk nære kroppen og gjøre den sterkere!

Men hva kommer slitasjegikt av da?

Arv, skader og overvekt

Det er mange grunner til at artrose (slitasjegikt) utvikler seg, og det er sannsynligvis sjelden kun 1 grunn alene. En av de viktigste ser ut til å være arv. Enkelte studier tyder på at så mye som 40-60% av alle tilfeller av primær artrose kan skyldes gener (2). Primær betyr at artrosen ikke har utviklet seg på grunn av en annen sykdom eller skade. Et eksempel på sekundær artrose er når man får artrose fordi man hadde en kneskade som ung. Tidligere kneskader kan øke risiko for kneleddsartrose senere i livet.

Overvekt ser også ut til å øke risikoen for artrose. Det har tidligere vært tenkt at det har med vektbelastningen på leddene å gjøre. Det viser seg at sannsynligvis handler det om mer enn bare belastningen alene. Det er nemlig sett at overvekt også øker risikoen for å få artrose i tommelen – og du belaster jo ikke tommelen med kroppsvekten din? Man har ikke det fulle bildet enda. Artrose er en leddsykdom med betennelse i leddet som kommer og går. Det spekuleres i om overvekt kan bidra til økt betennelse i kroppen, og at det dermed øker risiko for artrose. Det kan og være andre såkalte “metabolske” faktorer som gjør at overvekt øker risiko for artrose. Så selv om selve vekten øker belastningen på leddene dine og det kan ha noe å si for utviklingen av leddsykdommen, vil ikke det være hele forklaringen på hvorfor overvekt øker risikoen for artrose.

Overbelastning kan ha noe å si

Så i utgangspunktet er det ikke belastning som er den viktigste eller eneste faktoren for at du utvikler “slitasjegikt”. Men overbelastning kan spille en rolle. Det er gjort ganske mange studier som har funnet ut at trening (også løping) på mosjonistnivå er sunt og helsefremmende for brusken (3).

Men du kan få for mye av en god ting også. Det er gjort studier som sammenligner konkurranseløpere, mosjonister og inaktive mennesker. Man ser at forekomsten av kneartrose var 13,3% (konkurranseløpere), 3,5% (mosjonister) og 10,23% (inaktive) (1). Vi vet også at ensidig, tungt arbeid kan også øke risikoen for å utvikle artrose, så enkelte mennesker med tungt arbeid og mye kne-og huksitting er noe mer utsatt. Det tyder på at for mye belastning over lang tid ikke er bra, men at jevnlig trening, belastning og bevegelse på mosjonistnivå vil kunne ha svært positive effekter på utvikling av artrose (1). Du skal trene veldig mye og overbelaste kroppen for å klare å øke risikoen for artrose.

Fortsett å løpe!

Derfor vil vi oppfordre deg som er redd for å slite ut brusken din til å fortsette å løpe! Det beskytter deg mot slitasjegikt. Det skal veldig mye belastning til før det kan øke risikoen din for å få artrose. Og selv eliteløpere er ikke garantert å få artrose – sannsynligvis er det er samspill mellom gener, betennelse, livsstil, tidligere skader og feilstillinger i leddet som bestemmer om du får artrose eller ikke. Belastning alene vil ikke “slite ut brusken din”. Og om du får løpt på tredemølle, asfalt, i skog og mark har ikke så mye å si. Mange tror at det er negativt å løpe på asfalt, men det er det ingen forskning til nå som har klart å vise. Det er tydeligvis farligere for leddbrusken din å la vær å løpe enn å løpe!

REFERANSER

  1. Alentorn-Geli, E. et al (2017) The Association of Recreational and Competitive Running With Hip and Knee Osteoarthritis: A Systematic Review and Meta-analysis. Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy Volume 41 Issue 6. Page 370-442
  2. Tim D. Spector and Alex J. MacGregor (2004) Riskfactor for osteoarthritis; genetics. Osteoarthritis and cartilage. Vol.12. Pages 39-44.
  3. Physiopedia. (without year). Runners and Knee Osteoarthritis [online]. From: https://www.physio-pedia.com/Runners_and_Knee_Osteoarthritis