Helsetjenestene ble aldri utviklet for utfordringene vi står overfor i dag

Over hele Europa og store deler av den industrialiserte verden er helsetjenestene under stadig større press.

Vi lever lenger. Kroniske sykdommer blir vanligere. Psykiske helseutfordringer øker. Muskel- og skjelettplager er fortsatt en av de viktigste årsakene til funksjonsnedsettelse og sykefravær. Samtidig opplever helsetjenestene mangel på personell, økende etterspørsel og begrensede ressurser.

Tradisjonelt har helsetjenestene svart på disse utfordringene ved å gjøre det de er utviklet for – å behandle sykdom.

Når mennesker utvikler en helseutfordring, går de inn i et behandlingsforløp med utredning, diagnostikk og behandling. For mange tilstander fungerer denne modellen godt, og moderne medisin har gitt store fremskritt på en rekke områder.

Samtidig blir det stadig tydeligere at mange av dagens helseutfordringer ikke kan løses gjennom behandling alene.

Spørsmålet forskere, beslutningstakere og arbeidsgivere i økende grad stiller, er derfor ikke bare:

«Hvordan behandler vi mennesker når de blir syke?»

Men:

«Hvordan hjelper vi mennesker med å holde seg friske?»

Dette spørsmålet står sentralt i den voksende forskningen på digital helse og trivsel.

Det var også et av spørsmålene som la grunnlaget for utviklingen av Trigo-plattformen.


Fra digital helse til digital helse og trivsel

I mange år var begrepet digital helse først og fremst knyttet til levering av helsetjenester.

Digitale løsninger gjorde det mulig å:

  • registrere pasientinformasjon
  • gjennomføre konsultasjoner
  • følge opp helsetilstander
  • støtte diagnostikk og behandling

Dette er fortsatt viktige funksjoner.

Samtidig viser forskningen i stadig større grad at helse påvirkes av langt mer enn kliniske tiltak alene.

I sin systematiske oversiktsstudie beskriver Smits mfl. (2022) en utvikling fra digital health til digital wellbeing.

Dette skillet er viktig.

Digital helse handler først og fremst om helsetjenester.

Digital helse og trivsel har et bredere perspektiv og omfatter blant annet:

  • forebygging
  • atferdsendring
  • støtte til sunne levevaner
  • egenmestring
  • livskvalitet
  • sosial trivsel
  • aktiv deltakelse i egen helse

Fokuset flyttes fra å håndtere sykdom til å støtte helse og trivsel.

Det representerer et viktig perspektivskifte.

I stedet for å spørre:

«Hvordan kan vi levere behandling digitalt?»

blir spørsmålet:

«Hvordan kan digitale verktøy hjelpe mennesker med å ta bedre valg, etablere sunnere vaner og opprettholde god helse over tid?»

Konsekvensene av dette skiftet er betydelige.


Hvorfor forebygging blir stadig viktigere

De fleste helsetjenester er bygget rundt enkeltstående behandlingsforløp.

Et problem oppstår.

Pasienten kommer inn i systemet.

Behandling gis.

Forløpet avsluttes.

Mange av dagens helseutfordringer passer ikke inn i denne modellen.

Muskel- og skjelettplager, fysisk inaktivitet, stress, dårlig søvn og livsstilsrelaterte risikofaktorer utvikler seg ofte gradvis over tid.

Det samme gjelder mange av årsakene til redusert arbeidsevne, sykefravær og lavere produktivitet.

I slike situasjoner blir forebygging avgjørende.

Utfordringen er at forebygging historisk har vært vanskelig å levere systematisk og i stor skala.

Helsetjenestene er svært gode til å behandle sykdom.

De er mindre egnet til å støtte de tusenvis av små beslutningene mennesker tar hver dag – beslutninger som har stor betydning for helse på lang sikt.

Her kan digitale løsninger spille en viktig rolle.

Smits mfl. (2022) peker på at digitale løsninger for helse og trivsel gjør det mulig å støtte mennesker før de har behov for formelle helsetjenester.

I stedet for å vente til problemene oppstår, kan støtten bli en naturlig del av hverdagen.

Denne tankegangen har vært sentral i utviklingen av Trigo.


Den manglende ingrediensen: Deltakelse

Digitale løsninger skaper ikke automatisk bedre resultater.

Et av de tydeligste funnene i forskningen er at deltakelse er avgjørende.

Studier av Howarth mfl. (2018) og Sevic mfl. (2023) viser at digitale tiltak for arbeidshelse kan påvirke helseatferd positivt.

Samtidig peker begge studiene på den samme utfordringen.

Mennesker må fortsette å være engasjerte.

Det er ikke nok å gjøre tjenester tilgjengelige.

Deltakelse er bindeleddet mellom støtte og resultater.

Dette utfordrer en vanlig misforståelse.

Mange organisasjoner vurderer helsetiltak ut fra hva de tilbyr.

Forskningen viser i økende grad at det viktigste er om mennesker faktisk deltar.

Dette har stor betydning for hvordan fremtidens digitale helse og trivsel bør utvikles.


Hvorfor engasjement er et helseutfall

Tradisjonelt har engasjement blitt sett på som et teknologimål.

Innlogginger.

Sidevisninger.

Tid brukt i løsningen.

Forskningen antyder imidlertid at engasjement er langt mer enn det.

Milne-Ives mfl. (2023) identifiserte flere faktorer som bidrar til vedvarende deltakelse:

  • målsetting
  • progresjonsmåling
  • egenregistrering
  • tilbakemeldinger
  • sosial støtte

Disse mekanismene hjelper mennesker med å holde fokus på egne helsemål over tid.

Engasjement blir derfor mer enn et mål på bruk av en plattform.

Det blir en mekanisme som kan føre til atferdsendring.

Denne innsikten har vært viktig i utviklingen av moderne plattformer for helse og trivsel – inkludert Trigo.

Vår erfaring er at mennesker lykkes bedre når støtte blir en naturlig del av hverdagen, og ikke bare noe de møter når de blir syke.


Fremveksten av veiledet egenmestring

Et annet viktig tema i forskningen er egenmestring.

Helsetjenestene anerkjenner i stadig større grad at mennesker selv spiller en aktiv rolle i egen helse.

Det nye er ikke selve prinsippet.

Det nye er muligheten til å støtte egenmestring på en bedre måte.

Digitale løsninger kan tilby:

  • kunnskap
  • veiledning
  • registrering og oppfølging
  • tilbakemeldinger
  • kommunikasjon
  • tilgang til fagpersoner

Til sammen danner dette grunnlaget for det vi omtaler som veiledet egenmestring.

Forskjellen er viktig.

Egenmestring uten støtte forutsetter at mennesker skal håndtere utfordringene alene.

Veiledet egenmestring bygger på at mennesker lykkes bedre når de får struktur, veiledning og faglig støtte.


Mer enn helsetjenester

En av de mest interessante sidene ved digital helse og trivsel er at den strekker seg langt utover helsetjenestene.

Helse påvirker:

  • deltakelse i arbeidslivet
  • produktivitet
  • arbeidsevne
  • livskvalitet
  • sosial deltakelse

Derfor er arbeidsgivere, forsikringsselskaper og kommuner stadig mer opptatt av helse og trivsel.

Forskningen viser at tiltak på arbeidsplassen kan bidra til bedre arbeidsevne, høyere produktivitet, mindre sykefravær og redusert produktivitetstap.

Digitale løsninger alene skaper ikke disse resultatene.

Det er kombinasjonen av deltakelse, aktivitet, støtte og atferdsendring som gjør forskjellen.

Digitale plattformer gjør det mulig å levere dette mer systematisk og i større skala.


Hvordan dette påvirket utviklingen av Trigo

Da vi begynte å utvikle Trigo, startet vi ikke med teknologien.

Vi startet med et spørsmål.

Hvordan kan vi hjelpe flere mennesker med å ta en aktiv rolle i egen helse?

Forskningen ga oss ikke en ferdig oppskrift.

Men den har gitt oss prinsippene vi har bygget videre på.

Vi ønsket ikke å utvikle en plattform som bare håndterer konsultasjoner og behandlingsforløp.

Vi ønsket å bygge en plattform som legger til rette for:

  • engasjement
  • deltakelse
  • veiledet egenmestring
  • tilgang til faglig støtte
  • varig helse og trivsel

På mange måter er Trigo et forsøk på å samle disse forskningsbaserte prinsippene i én sammenhengende plattform.


Hva dette betyr for organisasjoner

For arbeidsgivere, forsikringsselskaper og kommuner representerer utviklingen mot digital helse og trivsel både en mulighet og en utfordring.

Muligheten er åpenbar.

Digitale løsninger gjør det mulig å støtte flere mennesker på en effektiv måte.

Utfordringen er å utvikle løsninger som faktisk får mennesker til å delta – ikke bare å tilby enda en digital tjeneste.

Forskningen viser stadig tydeligere at gode strategier krever mer enn informasjon.

De krever:

  • engasjement
  • deltakelse
  • støtte

Digital helse og trivsel handler derfor ikke først og fremst om teknologi.

Den handler om å skape forutsetninger for at mennesker kan ta bedre valg og opprettholde sunne vaner over tid.


Veien videre

Helsetjenestene vil alltid trenge klinikere, behandlingsforløp og spesialistkompetanse.

Digital helse og trivsel skal ikke erstatte dette.

Den skal utfylle det.

Den utvider måten vi tenker om helse på.

Fra behandling …

til forebygging.

Fra sykdom …

til deltakelse.

Fra reaktiv oppfølging …

til støtte før utfordringene blir store.

Denne utviklingen gjenspeiles stadig tydeligere i forskningen.

Den gjenspeiles også i måten vi utvikler Trigo på.

Fremtidens helse bygges ikke på teknologi alene.

Den bygges gjennom en kombinasjon av forskning, menneskelig støtte og praktiske verktøy som hjelper mennesker med å ta en aktiv rolle i egen helse.

Den reisen begynner lenge før noen blir pasient.

Referanser

  1. Smits, M., van Velthoven, M. H., Kotz, D., et al. (2022). Fra digital helse til digital velvære: Systematisk omfangsgjennomgang. Journal of Medical Internet Research.
  2. Howarth, A., Quesada, J., Silva, J., Judycki, S., Mills, P.R., & Schiavo, J.H. (2018). Effekten av digitale helseintervensjoner på helserelaterte resultater på arbeidsplassen: En systematisk gjennomgang. Digital Health, 4.
  3. Sevic, S., Müssig, M., Bredemeier, J., et al. (2023). Effektiviteten av e-helseintervensjoner rettet mot ansattes helseatferd: Systematisk gjennomgang. Journal of Medical Internet Research, 25:e38307.
  4. Milne-Ives, M., et al. (2023). Potensielle assosiasjoner mellom atferdsendringsteknikker og engasjement med mobile helseapper.
  5. Baumbach, P., Roheger, M., Katalinic, O.M., et al. (2024). Kostnadseffektivitet av behandlinger for muskel- og skjelettlidelser som tilbys av fysioterapeuter: En systematisk gjennomgang. Idrettsmedisin – Åpen.
  6. Odeen, M., Magnussen, L. H., Maeland, S., Larun, L., Eriksen, H. R., & Tveito, T. H. (2013). Systematisk gjennomgang av aktive arbeidsplassintervensjoner for å redusere sykefravær. Arbeidsmedisin.
  7. Tarro, L., Llauradó, E., Ulldemolins, G., Hermoso, P., Solà, R., & Moriña, D. (2020). Effektiviteten av arbeidsplassintervensjoner for å forbedre fravær, produktivitet og arbeidsevne til ansatte: En systematisk gjennomgang og meta-analyse av randomiserte kontrollerte forsøk. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(6), 1901.
  8. Cancelliere, C., Cassidy, J. D., Ammendolia, C., & Côté, P. (2011). Er helsefremmende programmer på arbeidsplassen effektive for å forbedre presenteeism hos arbeidere? En systematisk gjennomgang og beste bevissyntese av litteraturen. BMC Public Health.