Vi vet mer om helse enn noen gang. Hvorfor er det fortsatt så vanskelig å endre vaner?
De fleste kjenner de grunnleggende prinsippene for god helse.
De vet at fysisk aktivitet er viktig.
De vet at søvn betyr noe.
De vet at stress påvirker både helse og livskvalitet.
De vet at det er viktig å ta vare på både fysisk og psykisk helse.
Likevel er kunnskap alene sjelden nok til å skape varige endringer.
Dette er en av de største utfordringene innen helsetjenester, arbeidshelse og forebygging.
Hvis informasjon er lett tilgjengelig, hvorfor er det da så vanskelig å opprettholde sunne vaner?
Svaret går igjen i forskningen.
Atferdsendring er først og fremst ikke et informasjonsproblem. Det er et engasjementsproblem.
Denne innsikten har blitt stadig viktigere etter hvert som helsetjenester, arbeidsgivere og forsikringsselskaper investerer i digitale løsninger for helse og trivsel.
Teknologien har gjort støtte mer tilgjengelig enn noen gang.
Men tilgjengelighet alene skaper ikke deltakelse.
Mennesker må være engasjert lenge nok til at nye handlinger blir til varige vaner.
Denne erkjennelsen har preget forskningen det siste tiåret og vært en viktig inspirasjon i utviklingen av Trigo.
Den manglende koblingen mellom intensjon og handling
De fleste har opplevd forskjellen mellom det de ønsker å gjøre og det de faktisk gjør.
Man ønsker å bli mer fysisk aktiv.
Sove bedre.
Fullføre et rehabiliteringsforløp.
Utfordringen er sjelden å komme i gang.
Den største utfordringen er å fortsette.
Dette er grundig dokumentert i forskningen.
På tvers av helsefremmende arbeid, rehabilitering og programmer for arbeidshelse finner forskerne det samme mønsteret:
Mennesker oppnår bedre resultater når de forblir engasjert i tiltaket over tid.
Dette kan virke innlysende, men representerer et viktig skifte i hvordan vi tenker.
Tidligere handlet mange programmer først og fremst om å formidle informasjon.
I dag stiller forskerne et annet spørsmål:
Hvordan hjelper vi mennesker med å holde fast ved endringen lenge nok til at den faktisk blir varig?
Svaret ligger i engasjement.
Hva forskningen forteller om engasjement
En av de mest sentrale oversiktsstudiene på området ble gjennomført av Milne-Ives og kolleger (2023), som undersøkte hvilke atferdsendringsteknikker som bidrar til engasjement i mobile helseløsninger.
Studien identifiserte flere elementer som gikk igjen i de mest vellykkede tiltakene:
- målsetting
- egenregistrering
- oppfølging av progresjon
- tilbakemeldinger
- sosial støtte
- påminnelser og atferdssignaler
Disse funnene gjelder langt mer enn mobilapper.
De viser at engasjement kan bygges inn i selve løsningen.
Mennesker deltar lenger når de kan se fremgang, forstå målene sine og få tilbakemeldinger underveis.
Dette er et viktig skille.
Engasjement bør ikke betraktes som et markedsføringsmål.
Det er i økende grad anerkjent som mekanismen som gjør det mulig å omsette intensjon til handling.
For organisasjoner som investerer i helse- og trivselstiltak, har dette stor betydning.
Kvaliteten på tilbudet er viktig.
Men deltakelsen kan være minst like avgjørende.
Hvorfor informasjon alene ikke er nok
Mange tradisjonelle helsetiltak bygger på en enkel antakelse.
Gi mennesker mer informasjon.
Så vil de ta bedre valg.
Dessverre fungerer menneskelig atferd sjelden slik.
De fleste vet allerede hva som er bra for dem.
Utfordringen er å opprettholde motivasjonen over tid.
Forskere omtaler dette som gapet mellom intensjon og handling.
Vi ønsker å endre oss.
Vi ønsker å trene mer.
Vi ønsker å fullføre rehabiliteringen.
Vi ønsker å prioritere egen helse.
Men hverdagens krav, tidspress og distraksjoner gjør at gode intensjoner ofte blir satt til side.
Derfor er mekanismer som skaper engasjement så viktige.
De holder målene synlige.
De minner oss om hvorfor vi startet.
De viser fremgang.
Og kanskje viktigst av alt – de bidrar til å opprettholde motivasjonen.
Uten slike mekanismer kan selv godt utformede tiltak miste deltakere over tid.
Spillmekanismer handler om mer enn poeng og premier
Få begreper innen digital helse er mer misforstått enn gamification.
Mange forbinder det med spill, konkurranser og enkle belønningssystemer.
Forskningen viser et helt annet bilde.
Edwards og kolleger (2016) fant at vellykkede løsninger ofte benyttet velkjente teknikker for atferdsendring, blant annet:
- måloppnåelse
- progresjonsindikatorer
- tilbakemeldinger
- anerkjennelse
- synlig utvikling
Verdien ligger ikke i at løsningene er underholdende.
Verdien ligger i at de styrker motivasjonen.
De gjør fremgang synlig og gjør det lettere å fortsette.
En nyere oversiktsstudie av Alzghoul og kolleger (2024) bekrefter dette.
Studien fant at spillmekanismer kan bidra til økt:
- engasjement
- deltakelse
- motivasjon
- fysisk aktivitet
Samtidig viser forskningen at effekten er størst når slike virkemidler inngår i et helhetlig program for atferdsendring.
Poeng og premier skaper ikke bedre helse alene.
Men når de kombineres med tydelige mål, struktur og støtte, kan de bidra til at flere holder fast ved gode vaner.
Hvorfor engasjement er viktig for arbeidsgivere
Betydningen av engasjement strekker seg langt utover den enkelte.
Arbeidsgivere investerer i helse og trivsel fordi medarbeidernes helse påvirker virksomhetens resultater.
Studier av Howarth mfl. (2018) og Sevic mfl. (2023) viser at digitale tiltak for arbeidshelse kan påvirke helseatferd positivt.
Begge studiene peker samtidig på den samme avgjørende faktoren:
Tiltak virker bare dersom mennesker faktisk deltar.
Dette endrer hvordan organisasjoner bør tenke.
Målet er ikke bare å tilby tjenester.
Målet er å skape forutsetninger for vedvarende deltakelse.
Det kan virke som en liten forskjell.
I praksis endrer det hvordan programmer utvikles, gjennomføres og evalueres.
Deltakelse blir mer enn en aktivitetsmåling.
Den blir en tidlig indikator på om tiltaket har potensial til å skape resultater.
Hvorfor menneskelig støtte fortsatt er avgjørende
Etter hvert som digitale helseløsninger blir mer avanserte, kan det være fristende å tro at teknologien alene kan skape atferdsendring.
Forskningen peker i en annen retning.
De mest vellykkede løsningene kombinerer digitale verktøy med menneskelig støtte.
På tvers av en rekke studier øker engasjementet når mennesker har tilgang til veiledning, coaching eller faglig oppfølging.
Teknologi kan gjøre støtte mer tilgjengelig.
Mer konsekvent.
Mer skalerbar.
Men mennesker tilfører trygghet, ansvarlighet og faglig vurdering.
De beste løsningene kombinerer begge deler.
Denne innsikten har hatt stor betydning for utviklingen av Trigo.
Hvordan forskningen har påvirket Trigo
Da vi utviklet Trigo, stilte vi et enkelt spørsmål:
Hvordan kan vi hjelpe mennesker med å holde fast ved gode helsevaner over tid?
Forskningen ga ikke ett enkelt svar.
Men den pekte på flere gjennomgående prinsipper.
Mennesker lykkes bedre når de:
- forstår målene sine
- kan følge egen utvikling
- får tilbakemeldinger
- opplever anerkjennelse
- har tilgang til støtte når de trenger det
Disse prinsippene har påvirket mange deler av Trigo-plattformen.
Aktivitetsregistrering gjør fremgang synlig.
Målsetting skaper retning.
Progresjonsmåling bygger motivasjon.
Kommunikasjonsverktøy styrker tilhørighet.
Fagpersoner er tilgjengelige når behovet oppstår.
Disse funksjonene er ikke utviklet fordi de er moderne digitale trender.
De er utviklet fordi forskningen viser at de bidrar til deltakelse og atferdsendring.
Målet er ikke høyest mulig bruk av plattformen.
Målet er at mennesker skal opprettholde sunne vaner over tid.
Engasjement som infrastruktur
En av de viktigste lærdommene fra forskningen er at engasjement ikke bør betraktes som en ekstra funksjon.
Det er en grunnleggende forutsetning.
Uten engasjement blir forebygging vanskelig.
Uten engasjement blir egenmestring krevende.
Uten engasjement oppnår programmer for arbeidshelse sjelden sitt fulle potensial.
Derfor ser vi i økende grad på engasjement som en del av infrastrukturen.
På samme måte som helsetjenestene trenger fagpersoner og strukturerte forløp, trenger digitale løsninger mekanismer som hjelper mennesker med å delta over tid.
Forskningen viser at engasjement ikke er tilfeldig.
Det kan støttes.
Det kan forsterkes.
Det kan designes.
Veien videre
Fremtidens helse og trivsel vil handle om mer enn teknologi.
Den vil handle om å forstå hvordan mennesker faktisk endrer atferd.
Forskningen til Milne-Ives mfl. (2023), Edwards mfl. (2016), Alzghoul mfl. (2024), Howarth mfl. (2018) og Sevic mfl. (2023) peker i samme retning.
Mennesker oppnår bedre resultater når de forblir engasjerte.
Engasjement styrkes når løsninger gir struktur, tilbakemeldinger, synlig fremgang og støtte.
Teknologi kan bidra.
Faglig veiledning er fortsatt viktig.
De beste løsningene kombinerer begge deler.
Disse innsiktene har formet hvordan vi i Trigo tenker om forebygging, veiledet egenmestring og arbeidshelse.
For varige endringer starter ikke når informasjon blir formidlet.
De starter når mennesker er engasjert lenge nok til å omsette kunnskap til handling.
Referanser
- Milne-Ives, M., et al. (2023). Potensielle assosiasjoner mellom atferdsendringsteknikker og engasjement med mobile helseapper.
- Edwards, E. A., Lumsden, J., Rivas, C., et al. (2016). Gamification for Health Promotion: Systematisk gjennomgang av atferdsendringsteknikker i smarttelefonapper. BMJ åpen.
- Alzghoul, A., Alkhazaleh, Z., Alkhawaldeh, M., et al. (2024). Effektiviteten av gamification i helse og velvære: En systematisk gjennomgang og meta-analyse. The Open Public Health Journal.
- Howarth, A., Quesada, J., Silva, J., Judycki, S., Mills, P.R., & Schiavo, J.H. (2018). Effekten av digitale helseintervensjoner på helserelaterte resultater på arbeidsplassen: En systematisk gjennomgang. Digital Health, 4.
- Sevic, S., Müssig, M., Bredemeier, J., et al. (2023). Effektiviteten av e-helseintervensjoner rettet mot ansattes helseatferd: Systematisk gjennomgang. Journal of Medical Internet Research, 25:e38307.