Hvorfor arbeidsgivere investerer i helse

Virksomheter investerer ikke i helse og trivsel bare fordi friske medarbeidere er ønskelig.

De investerer fordi helse påvirker organisasjonens evne til å levere.

Alle arbeidsgivere kjenner dette intuitivt.

Når medarbeidere er friske, engasjerte og har kapasitet til å prestere, fungerer organisasjonen bedre.

Når helseutfordringer blir utbredt, får det konsekvenser:

  • redusert produktivitet
  • økt sykefravær
  • høyere turnover
  • større bruk av helsetjenester
  • økt belastning på ledere
  • redusert robusthet i arbeidsstyrken

Likevel har diskusjonen om helse på arbeidsplassen lenge handlet mest om helseutfall.

Det er viktig, men mange ledere stiller et bredere spørsmål:

Hva betyr egentlig god medarbeiderhelse for virksomhetens prestasjoner?

Dette spørsmålet har blitt stadig viktigere etter hvert som arbeidsgivere, forsikringsselskaper og offentlig sektor ønsker dokumentasjon på at investeringer i helse faktisk skaper verdi.

Den gode nyheten er at forskningen i økende grad undersøker nettopp denne sammenhengen.

Den viser ikke at helseprogrammer er en universalløsning.

Den dokumenterer heller ikke at ett bestemt tiltak automatisk gir bedre resultater.

Men den peker tydelig på at medarbeiderhelse og organisatorisk prestasjon henger langt tettere sammen enn mange tidligere har antatt.

Denne innsikten er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget bak Trigo.

Et bredere perspektiv enn den tradisjonelle business casen

Tidligere ble helseprogrammer ofte begrunnet med noen få målbare gevinster:

  • lavere sykefravær
  • reduserte helsekostnader
  • færre arbeidsrelaterte skader

Disse resultatene er fortsatt viktige.

Men nyere forskning viser at prestasjon påvirkes av langt mer enn fravær.

En medarbeider kan være på jobb, men likevel ha redusert arbeidsevne fordi vedkommende:

  • har smerter
  • er sliten
  • sover dårlig
  • opplever stress
  • har redusert fysisk funksjon

Selv om oppmøtet er uendret, kan prestasjonen være betydelig redusert.

Derfor har forskningen i økende grad rettet oppmerksomheten mot begreper som:

  • arbeidsevne
  • nærvær med redusert funksjon (presenteeism)
  • produktivitet
  • robusthet i arbeidsstyrken

Disse gir et mer helhetlig bilde av hvordan helse påvirker virksomheten.

De forklarer også hvorfor helse i dag er et strategisk tema – ikke bare et HMS-spørsmål.

Hva forskningen sier om sykefravær

En av de mest siterte oversiktene på området ble gjennomført av Odeen og kolleger (2013).

De undersøkte tiltak som hadde som mål å redusere sykefravær.

Resultatene viste at aktive tiltak på arbeidsplassen kan bidra til lavere fravær.

Det mest interessante var imidlertid hva de mest effektive tiltakene hadde til felles.

De inneholdt ofte:

  • fysisk aktivitet
  • aktiv deltakelse
  • støtte til atferdsendring
  • løpende engasjement

Dette samsvarer godt med funnene gjennom hele denne artikkelserien.

Resultatene blir bedre når mennesker deltar aktivt.

For arbeidsgivere er dette særlig viktig.

Sykefravær innebærer:

  • tapt produktivitet
  • driftsforstyrrelser
  • økt belastning på ledere
  • høyere bemanningskostnader

Å redusere sykefravær er derfor et legitimt mål.

Men forskningen antyder at det ikke først og fremst handler om å tilby flere tjenester.

Det handler om å skape løsninger som får mennesker til å delta.

Mer enn bare fravær

Sykefravær forteller bare en del av historien.

Tarro og kolleger (2020) undersøkte sammenhengen mellom helse og:

  • sykefravær
  • produktivitet
  • arbeidsevne

Et viktig poeng i studien er at oppmerksomheten flyttes fra oppmøte til kapasitet.

En medarbeider kan møte på jobb hver dag, men likevel ha redusert evne til å utføre arbeidet sitt.

Derfor blir arbeidsevne et sentralt begrep.

Forskerne fant at tiltak på arbeidsplassen kan bidra til å styrke arbeidsevnen og samtidig påvirke produktiviteten positivt.

Dette er en viktig innsikt.

Det handler ikke bare om hvorvidt mennesker er til stede.

Det handler om hvor godt de fungerer når de er der.

For virksomheter som opplever mangel på arbeidskraft og økende belastning, blir dette stadig viktigere.

God medarbeiderhelse handler ikke bare om nærvær.

Den handler om bærekraftig prestasjon over tid.

Hva er presenteeism?

Et av de mest undervurderte begrepene innen arbeidshelse er presenteeism, eller nærvær med redusert funksjon.

Det beskriver situasjoner der medarbeidere er på jobb, men ikke klarer å yte sitt normale nivå på grunn av helseutfordringer.

For mange virksomheter kan kostnadene ved presenteeism være større enn kostnadene ved sykefravær.

Konsekvensene kan blant annet være:

  • lavere produktivitet
  • redusert kvalitet
  • dårligere konsentrasjon
  • svakere beslutninger
  • mindre effektivt samarbeid

Cancelliere og kolleger (2011) fant at tiltak for helse på arbeidsplassen kan bidra til å redusere disse utfordringene og forbedre produktiviteten.

Funnene understreker en viktig sammenheng:

Helse og prestasjon kan ikke skilles fra hverandre.

Mange virksomheter ser fortsatt helse som noe adskilt fra forretningsresultater.

Forskningen peker i stadig større grad på at de to henger tett sammen.

Derfor går deltakelse igjen i forskningen

Gjennom hele denne artikkelserien har ett tema kommet tilbake:

Deltakelse.

Enten forskningen handler om:

  • engasjement
  • veiledet egenmestring
  • telehelse
  • arbeidsplasshelse

…kommer den samme konklusjonen igjen og igjen.

Mennesker må delta.

Det gjelder også forskningen på organisatoriske resultater.

Odeen, Tarro og Cancelliere peker alle mot tiltak som stimulerer til aktiv involvering.

Dette er en viktig observasjon.

Helse forbedres sjelden gjennom informasjon alene.

Mennesker må engasjere seg.

De må delta.

De må bli aktive medspillere i egen helse.

Det betyr ikke at ansvaret ligger hos den enkelte alene.

Arbeidsgiveren har også en viktig rolle.

Å skape et arbeidsmiljø som gjør deltakelse enklere er en sentral del av en god helse- og arbeidsevnestrategi.

Hvorfor arbeidsgivere tenker annerledes om helse

Tidligere ble helse og trivsel ofte sett på som et personalgode.

Noe virksomheter tilbød fordi det var riktig.

Mange tenker fortsatt slik.

Men stadig flere ser helse som en strategisk kapasitet.

En frisk arbeidsstyrke er ofte:

  • mer robust
  • mer produktiv
  • mer omstillingsdyktig
  • bedre rustet til å håndtere endringer

Dette gjør ikke helse mindre viktig for den enkelte.

Tvert imot.

Det viser at medarbeidernes helse og virksomhetens resultater ofte trekker i samme retning.

Derfor bør helse ikke bare ses som et HMS-tiltak.

Det bør også ses som en investering i organisasjonens samlede kapasitet.

Hva dette betyr for strategien

Et viktig funn fra forskningen er at virksomheter bør unngå å tenke på helse som en samling enkeltstående tiltak.

De mest effektive løsningene er helhetlige.

Dette samsvarer med funnene fra:

  • Howarth et al. (2018)
  • Sevic et al. (2023)
  • Shiri et al. (2023)

De mest vellykkede strategiene kombinerer:

  • kunnskap og opplæring
  • kommunikasjon
  • støtte til atferdsendring
  • fysisk aktivitet
  • faglig veiledning
  • mekanismer som fremmer deltakelse

Denne helhetlige tilnærmingen går igjen i store deler av forskningen.

Den reflekterer også utviklingen mot forebygging og digitalt støttet helse.

Målet er ikke lenger bare å reagere når problemer oppstår.

Målet er å styrke kapasitet før utfordringene blir store.

Hvordan dette har påvirket Trigo

Forskningen på organisatoriske resultater har hatt stor betydning for utviklingen av Trigo.

Studiene til Odeen, Tarro og Cancelliere viser at helsetiltak kan påvirke forhold som betyr mye for virksomheter.

Samtidig peker forskningen på en viktig begrensning.

Ingen enkeltstudie viser at én bestemt plattform automatisk gir lavere sykefravær eller høyere produktivitet.

Det ville derfor være feil å hevde det.

I stedet peker forskningen på noen gjennomgående prinsipper.

Deltakelse er viktig.

Aktivitet er viktig.

Engasjement er viktig.

Arbeidsevne er viktig.

Disse prinsippene har vært styrende for hvordan Trigo er utviklet.

Målet vårt er ikke bare å gi tilgang til tjenester.

Vi ønsker å støtte mennesker i å delta aktivt i egen helse.

Å gjøre det enklere å etablere sunne vaner.

Å forbedre tilgangen til støtte.

Å holde mennesker engasjerte over tid.

Det er disse mekanismene forskningen igjen og igjen peker på som avgjørende.

Den røde tråden

Gjennom denne artikkelserien har vi utforsket en rekke sammenhengende temaer.

  • ART-EV-001 beskrev fremveksten av digital wellbeing.
  • ART-EV-002 handlet om engasjement og atferdsendring.
  • ART-EV-003 tok for seg veiledet egenmestring.
  • ART-EV-004 så på telehelse og digitale behandlingsforløp.
  • ART-EV-005 handlet om implementering av helse og trivsel på arbeidsplassen.

Denne artikkelen binder temaene sammen.

Digital wellbeing er viktig fordi deltakelse er viktig.

Deltakelse er viktig fordi den påvirker atferd.

Atferd er viktig fordi den påvirker helse.

Og helse er viktig fordi den påvirker virksomhetens prestasjonsevne.

Hver del bygger på den forrige.

Til sammen danner de et helhetlig og forskningsbasert rammeverk.

Veien videre

Virksomheter står overfor økende krav om å ivareta medarbeidernes helse samtidig som de skal levere høy produktivitet og være robuste i møte med endringer.

Forskningen til Odeen et al. (2013), Tarro et al. (2020) og Cancelliere et al. (2011) gir grunn til optimisme.

Godt utformede tiltak kan bidra til å styrke:

  • arbeidsevne
  • produktivitet
  • redusere presenteeism
  • redusere sykefravær

Samtidig peker forskningen på én gjennomgående innsikt.

Resultater skapes sjelden av enkeltstående tiltak.

De skapes gjennom deltakelse.

Gjennom engasjement.

Gjennom vedvarende involvering over tid.

Hos Trigo har dette vært en grunnleggende erkjennelse.

Vi ser ikke helse som et enkeltstående program.

Vi ser det heller ikke som en samling personalgoder.

Vi ser det som et system som gjør det enklere for mennesker å delta aktivt i egen helse.

For til syvende og sist starter virksomhetens prestasjonsevne med menneskene.

Og mennesker presterer best når de får støtte til å være friske, ha kapasitet og holde seg engasjerte over tid.

Referanser

  1. Odeen, M., Magnussen, L. H., Maeland, S., Larun, L., Eriksen, H. R., & Tveito, T. H. (2013). Systematisk gjennomgang av aktive arbeidsplassintervensjoner for å redusere sykefravær. Occupational Medicine.
  2. Tarro, L., Llauradó, E., Ulldemolins, G., Hermoso, P., Solà, R., & Moriña, D. (2020). Effekt av arbeidsplassintervensjoner for å forbedre fravær, produktivitet og arbeidsdyktighet hos ansatte
    : En systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte kontrollert studier    . International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(6), 1901.
  3. Cancelliere, C., Cassidy, J. D., Ammendolia, C., & Côté, P. (2011). Er arbeidsplasshelsefremmende programmer effektive for å forbedre tilstedeværelse blant arbeidstakere? En systematisk gjennomgang og syntese av beste tilgjengelige bevis fra litteraturen. BMC Public Health.
  4. Howarth, A., Quesada, J., Silva, J., Judycki, S., Mills, P. R., & Schiavo, J. H. (2018). Effekten av digitale helseintervensjoner på helserelaterte resultater på arbeidsplassen
    : En systematisk gjennomgang    . Digital helse, 4.
  5. Sevic, S., Müssig, M., Bredemeier, J., et al. (2023). Effekt av e-helseintervensjoner som retter seg mot helseatferd hos ansatte: systematisk gjennomgang. Journal of Medical Internet Research, 25:e38307.
  6. Shiri, R., Turunen, J., Kausto, J., et al. (2023). Effekt av arbeidsplassintervensjoner for å forbedre helse og velvære hos helse- og sosialarbeidere: en narrativ gjennomgang av randomiserte kontrollert studier. Journal of Occupational Health.