Velværeparadokset
De siste årene har arbeidsgivere investert betydelige ressurser i helse og trivsel på arbeidsplassen.
Helseportaler er etablert.
Tilgang til bedriftshelsetjenester og støtteordninger er utvidet.
Trenings- og aktivitetstilbud er innført.
Ressurser for psykisk helse er gjort tilgjengelige.
Digitale plattformer for helse og trivsel har blitt stadig vanligere.
Likevel stiller mange virksomheter det samme spørsmålet:
Hvorfor ser vi ikke de resultatene vi forventet?
Det er et relevant spørsmål.
Når tilgangen til støtte blir bedre, burde også resultatene bli bedre.
Men forskningen viser at sammenhengen mellom tilgang og effekt er langt mer kompleks enn mange antar.
De fleste helse- og trivselstiltak mislykkes ikke fordi støtten mangler.
De mislykkes fordi for få mennesker bruker den ofte nok og lenge nok til at den skaper varig endring.
Dette er en viktig innsikt innen forskning på arbeidsplasshelse, og den har hatt stor betydning for hvordan vi har utviklet Trigo.
Antakelsen mange velværeprogrammer bygger på
Mange tiltak bygger på en enkel logikk:
Hvis vi tilbyr gode tjenester, vil ansatte bruke dem.
Derfor investerer organisasjoner i:
- helseinformasjon
- velværeressurser
- klinisk støtte
- opplæring og innhold
…og forventer at resultatene kommer av seg selv.
Problemet er at mennesker sjelden fungerer slik.
Tilgang skaper ikke automatisk deltakelse.
Deltakelse skaper ikke automatisk atferdsendring.
Og atferdsendring skaper ikke automatisk bedre organisatoriske resultater.
Hvert steg krever aktiv oppfølging.
Forskningen viser at mange programmer bruker mest energi på å gjøre tjenester tilgjengelige, mens langt mindre oppmerksomhet rettes mot å få mennesker til faktisk å delta.
Resultatet er det vi kan kalle velværeparadokset:
Støtten finnes.
Programmet finnes.
Men engasjementet uteblir.
Hva forskningen viser
Flere systematiske oversikter har undersøkt effekten av digitale helse- og trivselstiltak på arbeidsplassen.
Howarth og kolleger (2018) fant at digitale tiltak kan bidra til positive endringer i helseatferd.
Samtidig peker de på én gjennomgående utfordring:
Det er vanskelig å opprettholde engasjement over tid.
Dette er en viktig observasjon.
Problemet ligger ofte ikke i kvaliteten på tiltaket.
Problemet er deltakelsen.
Den samme konklusjonen finner vi hos Sevic og kolleger (2023), som gjennomgikk digitale intervensjoner rettet mot ansattes helse.
Tiltakene hadde positive effekter, men resultatene var sterkt avhengige av at medarbeiderne faktisk fortsatte å bruke dem.
Kort sagt:
Ingen deltakelse – ingen effekt.
Derfor betyr deltakelse mer enn tilgang
Et av de tydeligste funnene i forskningen er at deltakelse ofte er den viktigste indikatoren på om et program vil lykkes.
Dette går igjen gjennom hele denne artikkelserien.
I Engasjement er ikke tilfeldig beskrev vi hvordan engasjement driver atferdsendring.
I Hvorfor veiledet egenmestring fungerer bedre enn passiv behandling viste vi hvordan aktiv deltakelse er avgjørende for gode helseutfall.
Det samme gjelder helse og trivsel på arbeidsplassen.
Ansatte får ingen nytte av:
- innhold de aldri leser
- coaching de aldri deltar i
- programmer de aldri blir med på
- støtte de aldri bruker
Dette kan virke opplagt.
Likevel måler mange virksomheter først og fremst hva de tilbyr – ikke hva medarbeiderne faktisk gjør.
Forskningen peker stadig tydeligere på at deltakelse fortjener minst like stor oppmerksomhet som selve tilbudet.
Hva kjennetegner de mest vellykkede programmene?
Shiri og kolleger (2023) undersøkte tiltak rettet mot ansatte innen helse- og omsorgssektoren.
De mest effektive programmene hadde flere fellestrekk.
De:
- oppmuntret til aktiv deltakelse
- fremmet fysisk aktivitet
- kombinerte flere ulike tiltak
- opprettholdt engasjement over tid
Dette er en viktig observasjon.
De beste programmene består sjelden av ett enkelt tiltak.
De bygger et sammenhengende støtteøkosystem.
Det kan omfatte:
- fysisk aktivitet
- opplæring
- kommunikasjon
- atferdsstøtte
- faglig veiledning
Elementene virker sammen.
Det er kombinasjonen som skaper effekt.
Hvorfor informasjon alene sjelden endrer atferd
Tradisjonelt har mange helseprogrammer lagt størst vekt på informasjon.
Tanken har vært enkel:
Hvis mennesker vet mer, vil de ta bedre valg.
Forskningen utfordrer denne antakelsen.
Kunnskap er viktig.
Men kunnskap alene fører sjelden til varig endring.
De fleste ansatte vet allerede at det er viktig å:
- være fysisk aktive
- sove godt
- håndtere stress
- leve sunt
Utfordringen er ikke mangel på kunnskap.
Utfordringen er å omsette kunnskapen til handling.
Her blir engasjement avgjørende.
Milne-Ives og kolleger (2023) viser at mennesker holder motivasjonen oppe når tiltak inkluderer:
- målsetting
- fremdriftssporing
- tilbakemeldinger
- støtte underveis
Disse mekanismene bygger bro mellom intensjon og handling.
Engasjementsgapet
Hos Trigo omtaler vi denne utfordringen som engasjementsgapet.
Gapet mellom å gjøre støtte tilgjengelig og å få mennesker til faktisk å bruke den.
Mange velværeprogrammer er designet rundt ressurser.
Langt færre er designet rundt deltakelse.
Denne forskjellen er avgjørende.
Edwards mfl. (2016) og Alzghoul mfl. (2024) viser at blant annet:
- synlig fremgang
- anerkjennelse
- positiv forsterkning
kan øke deltakelsen betydelig.
Dette er særlig viktig i arbeidslivet.
Ansatte har begrenset tid.
De har mange konkurrerende oppgaver.
Utfordringen er derfor ikke bare å tilby støtte.
Utfordringen er å skape opplevelser som mennesker ønsker å komme tilbake til.
Helse må bli en del av arbeidshverdagen
Forskningen viser også at helse ikke kan være noe som skjer på siden av arbeidshverdagen.
Tradisjonelle programmer lever ofte sitt eget liv.
Ansatte oppfordres til å delta når de får tid.
Men varig engasjement oppstår når helse blir en naturlig del av hverdagen.
Det handler ikke om store livsstilsendringer.
Det handler om små handlinger som gjentas over tid.
Det er slik bærekraftig endring skapes.
Arbeidsgivere trenger bedre mål på suksess
Mange virksomheter måler fortsatt velværeprogrammer gjennom enkle aktivitetsmål:
- antall brukere
- antall innlogginger
- antall tilgjengelige ressurser
Disse tallene sier noe.
Men de forteller sjelden hele historien.
Forskningen peker på at organisasjoner også bør følge med på:
- deltakelsesgrad
- aktivering av ansatte
- vedvarende engasjement
- fullføringsgrad
- hvor mange som fortsetter over tid
Slike indikatorer sier langt mer om hvorvidt tiltakene faktisk fører til endring.
Hvordan dette har påvirket Trigo
Forskningen på arbeidsplasshelse har hatt stor betydning for utviklingen av Trigo.
Studiene til Howarth, Sevic og Shiri peker alle mot den samme konklusjonen:
Deltakelse skaper resultater.
Derfor er flere av plattformens funksjoner utviklet med dette som utgangspunkt.
Kommunikasjon er ikke bare en meldingsfunksjon – den er et verktøy for å skape engasjement.
Aktivitetssporing handler ikke bare om rapportering – den skal støtte atferdsendring.
Faglig støtte er integrert i hele brukerreisen, ikke bare tilgjengelig ved behov.
Målet er ikke bare å tilby tjenester.
Målet er å hjelpe mennesker med å holde seg engasjert over tid.
Fra velværeprogrammer til velværesystemer
Den kanskje viktigste lærdommen fra forskningen er at organisasjoner bør slutte å tenke i enkeltstående programmer.
Programmer har en start.
En gjennomføring.
Og en avslutning.
Helse fungerer ikke slik.
Helse og arbeidsevne utvikles kontinuerlig.
Derfor mener vi fremtidens løsninger må være velværesystemer som over tid støtter:
- deltakelse
- engasjement
- kommunikasjon
- egenmestring
- tilgang til faglig støtte
Dette samsvarer med utviklingen mot det forskningen beskriver som digital wellbeing.
Fremtiden ligger ikke i enkeltstående tiltak.
Den ligger i sammenhengende økosystemer som gjør det enklere å ta gode valg – hver dag.
Veien videre
Forskningen til Howarth et al. (2018), Sevic et al. (2023) og Shiri et al. (2023) peker alle i samme retning.
Tiltak for helse og trivsel på arbeidsplassen kan skape verdi.
Digitale løsninger kan påvirke helseatferd.
Men effekten avhenger av mer enn at tjenestene finnes.
Den avhenger av:
- engasjement
- deltakelse
- støtte som varer over tid
Hos Trigo har dette vært en grunnleggende innsikt.
For helse- og trivselstiltak mislykkes sjelden fordi støtten mangler.
De mislykkes når deltakelse aldri blir en naturlig del av hverdagen.
Referanser
- Howarth, A., Quesada, J., Silva, J., Judycki, S., Mills, P. R., & Schiavo, J. H. (2018). Effekten av digitale helseintervensjoner på helserelaterte resultater på arbeidsplassen: En systematisk gjennomgang. Digital Health, 4.
- Sevic, S., Müssig, M., Bredemeier, J., et al. (2023). Effektiviteten av e-helseintervensjoner rettet mot ansattes helseatferd: Systematisk gjennomgang. Journal of Medical Internet Research, 25:e38307.
- Shiri, R., Turunen, J., Kausto, J., et al. (2023). Effektiviteten av arbeidsplassintervensjoner for å forbedre helse og velvære for helse- og sosialarbeidere: En narrativ gjennomgang av randomiserte kontrollerte forsøk. Journal of Occupational Health.
- Milne-Ives, M., et al. (2023). Potensielle assosiasjoner mellom atferdsendringsteknikker og engasjement med mobile helseapper.
- Edwards, E. A., Lumsden, J., Rivas, C., et al. (2016). Gamification for Health Promotion: Systematisk gjennomgang av atferdsendringsteknikker i smarttelefonapper. BMJ åpen.
- Alzghoul, A., Alkhazaleh, Z., Alkhawaldeh, M., et al. (2024). Effektiviteten av gamification i helse og velvære: en systematisk gjennomgang og meta-analyse. The Open Public Health Journal.
- Smits, M., van Velthoven, M. H., Kotz, D., et al. (2022). Fra digital helse til digital velvære: Systematisk omfangsgjennomgang. Journal of Medical Internet Research.