Vi har bygget helsetjenestene rundt tilgang til fagpersoner. Men er det nok?
Muskel- og skjelettplager er blant de vanligste helseutfordringene for enkeltpersoner, arbeidsgivere og helsetjenesten.
Ryggsmerter, nakkesmerter, skulderplager, leddlidelser og andre muskel- og skjelettlidelser påvirker millioner av mennesker hvert år. De er en viktig årsak til sykefravær, redusert arbeidsevne, lavere produktivitet og svekket livskvalitet.
Samtidig står helsevesenet overfor en velkjent utfordring.
Etterspørselen øker.
Ventelistene blir lengre.
Tilgangen på helsepersonell er begrenset.
Mange må vente uker eller måneder før de får hjelp.
Den tradisjonelle løsningen har ofte vært å øke kapasiteten.
Flere konsultasjoner.
Flere henvisninger.
Flere behandlinger.
Men hva om fremtidens muskel- og skjelettbehandling ikke først og fremst handler om flere konsultasjoner?
Hva om den handler om å gi riktig støtte, til riktig tid, gjennom riktig kanal?
Dette spørsmålet har blitt stadig mer aktuelt etter hvert som forskning på telehelse og digitale behandlingsforløp har utviklet seg.
Denne forskningen har hatt stor betydning for hvordan vi har utviklet Trigo.
Tilgang er den største flaskehalsen
En av de største utfordringene innen muskel- og skjeletthelse er ikke nødvendigvis mangel på fagkompetanse.
Utfordringen er å gi mennesker rask tilgang til den kompetansen.
Tradisjonelle behandlingsforløp innebærer ofte:
- lange ventetider
- administrativ behandling
- flere henvisningsledd
- reise til behandling
- krevende timeplanlegging
For den som har smerter eller funksjonsproblemer kan dette føre til unødvendige forsinkelser.
For arbeidsgivere og forsikringsselskaper kan sen tilgang bety lengre sykefravær og høyere kostnader.
For helsepersonell bidrar det til et stadig større kapasitetsproblem.
Samtidig trenger mange med muskel- og skjelettplager ikke omfattende behandling som første tiltak.
Ofte er det behov for:
- kunnskap
- råd
- veiledning om aktivitet
- støtte til egenmestring
- en tidlig faglig vurdering
Spørsmålet blir derfor:
Hvordan kan denne støtten gis tidligere og mer effektivt?
Det er her telehelse og digitale førstelinjeforløp kommer inn.
Hva forskningen sier om telehelse
Tidligere ble telehelse ofte betraktet som et kompromiss sammenlignet med fysisk behandling.
Nyere forskning viser et mer nyansert bilde.
Marks og kolleger (2023) fant at telehelse innen muskel- og skjelettfysioterapi kan gi kliniske resultater som er sammenlignbare med tradisjonell behandling, samtidig som tilgjengeligheten øker og kostnadene reduseres.
Dette flytter diskusjonen.
Spørsmålet er ikke lenger:
«Kan telehelse fungere?»
Men heller:
«Når er telehelse den beste løsningen?»
Dette viser hvor langt kunnskapsgrunnlaget har kommet.
Telehelse er ikke lenger et eksperiment.
Det er i økende grad en naturlig del av moderne helsetjenester.
Et stadig sterkere kunnskapsgrunnlag
Denne utviklingen støttes også av Bargeri og kolleger (2024), som gjennomgikk forskningen på telemedisin ved muskel- og skjelettlidelser.
De fant gjennomgående:
- sammenlignbare kliniske resultater
- høy pasienttilfredshet
- bedre tilgjengelighet
- mer effektiv ressursbruk
Kanskje viktigst var konklusjonen om at mange pasienter kan få god hjelp uten å starte med en fysisk konsultasjon.
Dette utfordrer en langvarig antakelse i helsetjenesten.
Effektiv behandling handler ikke nødvendigvis om hvor hjelpen gis.
Den handler om kvaliteten på oppfølgingen og behandlingsforløpet.
Fremtiden handler ikke om digital eller menneskelig støtte
En vanlig misforståelse er at telehelse skal erstatte helsepersonell.
Forskningen viser det motsatte.
Verken Marks et al. (2023) eller Bargeri et al. (2024) antyder at fagkompetanse blir mindre viktig.
Tvert imot.
Effektiv telehelse forutsetter:
- faglige vurderinger
- klinisk beslutningsstøtte
- riktig prioritering
- strukturert oppfølging
- tydelige kriterier for når mer omfattende behandling er nødvendig
Klinikeren forblir sentral.
Det som endres er hvordan hjelpen leveres.
Teknologi gjør hjelpen mer tilgjengelig.
Fagpersonene sørger for kvaliteten.
Sammen skaper de mer fleksible, skalerbare og tilgjengelige behandlingsforløp.
Det som skjer mellom konsultasjonene betyr mest
Et gjennomgående tema i denne artikkelserien er betydningen av aktiv deltakelse.
Dette gjelder kanskje aller mest innen muskel- og skjeletthelse.
De fleste forbedringer skjer ikke under konsultasjonen.
De skjer mellom konsultasjonene.
Det er da mennesker:
- er i aktivitet
- trener
- arbeider
- hviler
- håndterer symptomene sine
Selve konsultasjonen utgjør bare en liten del av hele behandlingsforløpet.
Dette forklarer også hvorfor telehelse kan være så effektivt.
Målet er ikke bare å gjennomføre konsultasjoner digitalt.
Målet er å gi bedre støtte mellom konsultasjonene.
Digitale løsninger gjør det mulig å tilby:
- veiledning
- oppfølging
- opplæring
- fremdriftsmåling
- løpende kommunikasjon
Slik kan den faglige støtten få større effekt enn det som er mulig gjennom enkeltstående konsultasjoner alene.
Hvorfor tidlig tilgang er avgjørende
Et annet viktig funn i forskningen er betydningen av tidlig innsats.
Mange muskel- og skjelettplager blir vanskeligere å håndtere dersom hjelpen kommer sent.
I mange tilfeller trenger mennesker raskt:
- trygghet
- råd
- veiledning
- en tydelig retning
Digitale førstelinjeforløp gjør dette mulig.
De reduserer geografiske barrierer.
De gjør det enklere å få rask hjelp.
De legger til rette for tidligere oppfølging.
Tidlig støtte betyr ikke nødvendigvis mer behandling.
Ofte betyr det ganske enkelt at riktig hjelp gis tidligere.
Dette er særlig relevant for arbeidsgivere og forsikringsselskaper som ønsker rask tilgang samtidig som ressursene brukes mer effektivt.
Hva dette betyr for arbeidsgivere og forsikringsselskaper
Muskel- og skjelettplager er fortsatt en av de viktigste årsakene til sykefravær og redusert arbeidsevne.
Forskning av Odeen et al. (2013) og Tarro et al. (2020) viser at tiltak på arbeidsplassen kan påvirke både arbeidsevne og organisasjonens resultater positivt.
Selv om studiene ikke spesifikt handler om telehelse, peker de på tre avgjørende faktorer:
- tidlig støtte
- deltakelse
- tilgjengelighet
Digitale behandlingsforløp kan bidra til alle tre.
For arbeidsgivere betyr det lavere terskel for å søke hjelp.
For forsikringsselskaper betyr det bedre ressursutnyttelse.
For den enkelte betyr det raskere tilgang til riktig støtte.
Hvordan dette har påvirket utviklingen av Trigo
Da vi utviklet Trigo, ble én ting stadig tydeligere.
Fremtidens muskel- og skjelettbehandling handler ikke om å erstatte klinikere.
Den handler om å gjøre klinisk kompetanse mer tilgjengelig.
Derfor bygger Trigo på en kombinasjon av:
- veiledet egenmestring
- faglig ekspertise
- telehelse
- atferdsstøtte
- strukturerte oppfølgingsforløp
Målet er å hjelpe mennesker med å få riktig støtte til riktig tid, samtidig som de selv tar en aktiv rolle i egen helse.
Telehelse blir dermed én del av et helhetlig støtteøkosystem – ikke en isolert tjeneste.
Dette samsvarer godt med forskningen, som viser at de beste resultatene oppnås når faglig støtte og aktiv deltakelse virker sammen.
Bedre behandlingsforløp – ikke bare bedre behandling
En viktig lærdom fra forskningen er at kvaliteten på behandlingsforløpet er like viktig som kvaliteten på selve behandlingen.
Konsultasjoner er viktige.
Fagkompetanse er viktig.
Behandling er viktig.
Men behandlingsforløpet er minst like viktig.
Digitale løsninger gjør det mulig å:
- koble mennesker raskere til riktig støtte
- skape bedre kontinuitet
- øke tilgjengeligheten
- bruke faglige ressurser der de gir størst verdi
Dette blir stadig viktigere i en helsetjeneste med økende etterspørsel og begrensede ressurser.
Veien videre
Fremtidens muskel- og skjelettbehandling krever innovasjon.
Ikke innovasjon for teknologiens skyld.
Men løsninger som gjør det mulig for flere å få riktig hjelp tidligere og mer effektivt.
Forskningen til Marks et al. (2023) og Bargeri et al. (2024) viser at telehelse kan bli en viktig del av denne utviklingen.
Den viser ikke at teknologi skal erstatte helsepersonell.
Den viser heller ikke at alle tilstander kan håndteres digitalt.
Det den viser, er at digitale behandlingsforløp kan bli en viktig del av moderne muskel- og skjelettbehandling.
Hos Trigo har denne kunnskapen vært sentral.
Vi tror ikke fremtiden handler om flere konsultasjoner.
Vi tror den handler om bedre behandlingsforløp.
Forløp som kombinerer faglig ekspertise, veiledet egenmestring, digital tilgjengelighet og aktiv deltakelse.
For målet er ikke å skape mer aktivitet i helsetjenesten.
Målet er å skape bedre resultater.
Referanser
- Marks, D., et al. (2023). The Health Economic Impact of Musculoskeletal Physiotherapy Levert av Telehealth: A Systematic Review.
- Bargeri, S., et al. (2024). Effektiviteten av telemedisin for muskel- og skjelettlidelser: paraplygjennomgang. Journal of Medical Internet Research.
- Odeen, M., Magnussen, L. H., Maeland, S., Larun, L., Eriksen, H. R., & Tveito, T. H. (2013). Systematisk gjennomgang av aktive arbeidsplassintervensjoner for å redusere sykefravær. Arbeidsmedisin.
- Tarro, L., Llauradó, E., Ulldemolins, G., Hermoso, P., Solà, R., & Moriña, D. (2020). Effektiviteten av arbeidsplassintervensjoner for å forbedre fravær, produktivitet og arbeidsevne til ansatte: En systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte kontrollerte forsøk. International Journal of Environmental Research and Public Health, 17(6), 1901.